Det bygger seg opp

Desember suser avgårde nå, og jeg har ingen penger til å handle julegaver så jeg må tegne dem, men det er problematisk med to jobbdager igjen pluss sjølveste drekkedagsnatta. Så det må bli på etterskudd i såfall.

Jeg fikk en positiv overraskelse idag, og det var å se at Astrid faktisk jobba bak skranken! Gudene veit hvor lenge sida det var sida sist! Meget hyggelig, forlot postkontoret med et smil om munnen idag (mye takket være at Marte kjørte meg hjem så jeg slapp å fryse ballene av meg i kulda).

Enda mer hyggelig er det at jeg skal jobbe med Astrid på onsdag. Jippi, jeg slipper å tørrprate med damer på 50+ som jeg ikke har noe til felles med (men de er koselige).
Ja, hvis man får tid til å prate med hele Kongsberg innom iløpet av dagen. Neppe.

Jeg har mye tanker som svirrer, så jeg trur jeg tar det i egne innlegg seinere. Inspirasjon til julegave? Ja takk, men jeg fortjener det ikke!

Opppppdatering

...og plutselig har man litt mangel for motivasjon og inspirasjon igjen. Særlig i julestrida, da alt går rimelig i ett.

Hadde en 8 timers arbeidsdag på mandag. En mandag i julestrida er ikke å kødde med fant jeg ut. Det gikk i ett sett med kunder, og de 8 timene skulle bli den raskeste arbeidsdagen noensinne.
Litt verre var det idag, ettersom lystavla bakom disken viste at det høyeste antallet minutter en kunde venta iløpet av dagen var 40 minutter! Heldigvis jobba jeg ikke idag, da...

På tirsdag ble jeg med UNG-redaksjonen for å ta et bilde til hoved/slutten av året-saken til fredagen. Vi kledde oss ut, stakk på Røysa og fryste ballene av oss der en times tid før vi ble skjelt ut av en mann som virka lei jobben og sa han skulle anmelde oss om vi ikke kom oss ut med en gang, ennå vi hadde fått tillatelse. Dårlig kommunikasjon innenfor den leieren, tydeligvis.
Dere får bla opp UNG-sidene på fredag. Vi frøys som faen, så noen BØR lese artikkelen!

Og til slutt vil jeg si at min Xbox døde tidligere idag - den fikk den såkalte "red ring of death", og det lå i korta ettersom den har vært litt krank i hele dag. Kjipt er'e, med tanke på at jeg må vente en god stund til jeg får råd til en ny, men én positiv ting er det ved det:

JEG HAR MYE ANNET Å GJØRE!

sefilmtegnejobbeøh... tegne... nevnte jeg film?

Uansett - fred ut!

Obama, Obama, Obama, Obama, Obama

Ååååå, gutt som begynner å bli lei!

Dæven, så stas for Norge at sjølveste BARACK OBAMA kommer på besøk!! JEG KAN BARE IKKE VENTE, LIKSOM!

NRK skal jo sende som bare faen fra landinga til lettinga, og mediehysteriet kjenner ingen grenser.
Det viser seg veldig tydelig nå at det bare var bullshit at han skulle motta fredsprisen uansett i min mening. Overvurdert.


Nei, da tar jeg heller til takke med VGs seriøse ordspill, nyheten om ulv i Oslo og avstemning om folk vil ha ulv i Oslo eller ei.

Eller enda bedre - jeg tar til takke med Laagendalspostens spaltefyll som "Nasket på Europris" og "Fulgte sporene til scootertyv."

VG, Dagbladet og Aftenposten kan gå og legga seg!

Laagendalsposten, the one and only <3

Nå er det like før

Regine Stokke, som nå har blogga i over et år om hennes liv med sjukdommen MDS/AML, har forferdelig lite tid igjen etter at nyheten om at ingenting kunne gjøres kom for ikke så lenge sida.

Det er utrolig trist å lese om ei ung jente som har delt så mye til resten av Norge.

Gud veit hvor mange personer her i landet "kjenner" henne ved å lese denne såpass åpne bloggen og kommer til å føle at de har mista en venn...

Et tafatt forsøk på karikatur...

Alt var bedre før

Hoho, nå sitter jeg og kikker igjennom mine fem første innlegg på denne bloggen. Merkelig er det ikke at det er kanskje de fem beste innlegga jeg har skrivi her også!

Det var mye mer morsomt å blogge på den tida også. Etter å ha skrivi et innlegg, kunne du banne på at kommentarene rant inn fordi folk på KVS, neijegmeneravdelingMauritsHansen, tydeligvis leste blogger i storefri, om ikke i timene. BARE SE DA, FOLKENS! Når hadde jeg 17 kommentarer sist, liksom? Det er jo en eneste chat innpå der!

Jeg trur jeg dessuten har blitt for seriøs siden da også. Jeg skriver jo aldri morsomme blogginnlegg lenger.

Jeg trur vi har blitt kjedelige og seriøse, folkens.
Nei, glem det. Unnskyld. Det er nok bare meg.

Det myldra jo av blogger før også! Hvor er de blitt av?
Julie blogger for eksempel ikke lengre, noe hun burde gjøre fordi jeg er kjempenysgjerrig på hvordan hennes liv på folkehøgskolen er.
Armhilds turnebuss har virkelig stivna siden Arma er i... ja, stort sett overalt, mens Ragnhild er i Kristiansand. Og apropos Ragnhild... her skulle jeg skrive at hu også har slippi opp for ord, men jeg ser nå at det er visst bare den "nye innlegg"-funksjonshelvetesdriten på min blogg som ikke har fått med seg Ragnhilds innlegg de siste to månedene, og jeg har vært for lat til å sjekke sjæææl. Jaja.

Vi har heller ikke hørt fra Viggo siden august 2008, men kjenner jeg han rett så har han gjort forberedelser til et nytt innlegg sida da. Dere kjenner jo Viggo (VMitreig)
Astrid er nok veldig opptatt på folkehøgskolen. Eirin blogger kun for inviterte lesere.
Kolset har heller ikke stort å si, til tross for at han nå bor i Gjøvik med Per O. (Jeg ser for meg muligheter for fashionblogg mellom dem to)
Kristin og Marte hadde jo også en blogg hver som jeg virkelig likte å lese.

Det hadde vært veldig hyggelig å banke på døra til en blogg og ta steget inn i hodet på vedkommende framfor å kikke igjennom vinduet på Facebook og anta hva folk driver med.

Er det bare jeg som ser varmt tilbake på denne bloggnostalgien?

Venstre, left, links

Jeg har vært venstehendt hele livet og aldri vært særlig engasjert i å lese om venstrehendthet før nå. Jeg satt en haug av timer på søndag og leste om det, og det er mye mer ved det enn jeg trudde.

Det viser seg at mye testosteron under graviditeten fører til at visse stoffer "rømmer" fra venstre hjernehalvdel til høyre hjernehalvdel, som da mest sannsynlig blir den dominante hjernehalvdelen (alle veit da at høyre hjernehalvdel styrer venstre del av kroppen og omvendt?)

Statistikker er alltid morsomt. Med tanke på at testosteronen har noe å si her, er 10% av verdens gutter venstrehendte, mens det er 8% av jentene som er det.

Artistiske, matematiske og språklige egenskaper ser ut til å være en sterk side ved personer med høyredominante hjernehalvdeler.
I mitt tilfelle i første år av videregående var fem av 14 venstrehendte.

At lærere før i tida tvang venstrehendte barn til å skrive med høyre gjør meg litt sint. Ikke gjør noe sånt, Ragnhild og Anette (ikke at dere, eller samfunnet, er såpass trangsynte, heller)

Dessuten finnes det uttrykk i veldig mange språk som kaller venstrehendt for noe negativt. På norsk har vi jo "keivhendt", for eksempel. Og uttrykk som det nederlandske "twee linkerhanden hebben", som betyr å ha to venstrehender (et uttrykk for å være klumsete eller ha gjort dårlig håndverksarbeid), finner man mange av i andre språk også.

Det er greit nok at det ikke finnes mange venstrehendte gitarister, men at de gitarene skal koste mer enn gitarer for høyrehendte er litt teit. Og være mer sjeldne enn venstrehendte gitarister. For å ikke snakke om annet av utstyr for venstrehendte.

Sjøl er jeg høyrehendt på saksa, men det er fordi jeg vokste opp med kun høyresakser i huset, og hadde ikke så mange valg.
Jeg er også høyrehendt på gitaren, men det er egentlig ikke SÅ høyrehendt å være høyrehendt der, noe jeg har stilt spørsmål ved i så lang, lang tid! Man må tross alt være fingernem med venstrehanda for å plassere fingrene på riktig plass på strengene.

Høyre- og venstredominante hjerner tenker dessuten på forskjellige måter når de skal løse problemer. Å forklare gidder jeg ikke, blogginnlegget er såpass kjedelig og langt frafør av, så jeg bare linker til wikipedia for en haug med interessante saker å lese om.

Jeg vinker farvel med min venstrehand!

Ekspeditører

Ekspeditører har makt over ditt humør i hverdagen. Jeg går alltid ut av butikken nynnende og glad etter å ha vært borti en kjempesnill og glad ekspeditør.

Jeg kom nettopp hjem fra frisøren. Nytorget Hårsenter. Jeg fikk lov til å bli klippet av Kenneth, den kjempehyggelige frisøren som jeg ikke har blitt klippet av på en veldig god stund, og vi hadde en fin samtale om filmer.

Og så er det han kjempekoselige fyren på Narvesen (som visstnok jobber på Dressmann også?) som snur min sure hverdag til glad hverdag.

Ja, og en kjempehyggelig fyr bak kassa på Rema 1000 ved leiligheten min i Oslo. Har jeg vært i kassa hans, kommer jeg ut fra den butikken i godt humør.

Jeg sa til meg sjøl før jeg begynte bak skranken på posten at jeg skulle være verdens beste ekspeditør. Jeg har fått god kontakt med kunder, noe som såklart er kjempemye enklere når kunden sjøl er i gladhumøret. Jeg har fått skryt av de gamle damene i skrankene ved siden av meg (medarbeiderne mine, altså) om at jeg er flink med folk, og jeg prøver.
Jeg merker dog, nå som jeg kom tilbake etter en god pause, at det er litt slitsomt i lengden å være kjempeglad hele tida. Jeg merker sjøl at ikke all gleden min er ekte lengre. Litt overfladisk smiskeglad, plutselig. Men forlater kundene mitt postkontor med et smil, kan du banne på at jeg er fornøyd :D



Skål for kjempehyggelige ekspeditører - og husk
VÆR EN EKSEMPLARISK KUNDE, DA GJØR DU DET LETTERE FOR EKSPEDITØREN!